Paa tide aa dra hjem..

Aa reise er en av mine store lidenskaper.. Se forskjellige kulturer, oppleve annerledes klima og bare IKKE vaere der man alltid ellers er. Australia har alltid vaert en drom for meg, og for 2 og et halvt aar siden fikk jeg endelig dra til Australia, ikke for aa reise, men for aa bo der. Hva mer kan man onske seg?
Det har vaert helt fantastisk aa studere her, utvikle engelsken min, mote mennesker og ikke minst bli voksen i et land langt borte fra familie og venner.
Det siste begynner aa taere paa meg. Jeg har mange venner i Australia, mange har dratt hjem, mange har gaatt videre, men jeg har fremdeles venner her.
Videre, saa er det ikke det samme som barndomsvennene, vennene med felles venner. Vennene man har dratt til Italia, Spania, Hemsedal,Kristiansand og Sverige med. Vennene man kan sitte og snakke om helt uvesentlige ting med i flere timer, men allikevel faa det til aa bli det mest interessante i hele verden. Vennene man ALLTID vil mote, uansett om man har hatt en helt forferdelig dag. Vennene som kommer i begravelsen til personer man var glad i for aa stotte deg og sitter paa bakerste benk i kirka og graater mer enn noen andre i kirka. Vennene som kommer med flere kilo melkesjokolade under kritiske tilstander som naar hjertet er knust eller man enkelt og greit bare er litt trist. Vennene som man kan kjore rundt i landsbygda med i flere timer , fra bensinstasjon til bensinstasjon bare for aa synge sanger i bilen. Vennene som kjenner deg saa godt at de vet bedre hva du tenker eller har tenkt til aa gjore for du gjor det. Disse vennene savner man ofte saa mye at man bare har lyst til aa grate. Hvorfor finnes ikke slike venner overalt uansett der man er? De finnes i tankene og i hjertet og paa Facebook, Msn og andre upersonlige kreasjoner, men ikke i mitt liv for oyeblikket.I motsetning til mange andre saa vet jeg hva som mangler..