Virkeligheten gjennom en tvskjerm.

Idag tenkte jeg på hvor lite man egentlig er ute, fordi alt man gjør eller har interesse av å gjøre er inne. Min generasjon mennesker er virkelig teknologigenerasjonen. Skal jeg gjøre skole, så sitter jeg foran dataen, skal jeg snakke med mine venner, så sitter jeg foran dataen, skal jeg snakke med folk hjemme, så sitter jeg foran dataen. Hva hendte med den gode gamle telefonsamtalen? "Hei, det er Tonje, er Tina der?" Det skjer ikke så ofte lenger, men det burde jo skje. Det er så godt og bare snakke med en person om alt mulig og høre stemmen til den andre personen, høre følelser og stemning, dele latter og gråt og ikke bare en smiley her og der. Jeg tenkte også på hvordan vi slapper av etter skole eller jobb. Skal slappe av med en film eller en tvserie, kanskje gå på kino. Alt handler om å få knowledge og noen ganger absolutt IKKE knowledge dytta inn i hodet uten å i det hele tatt fordøye det. Når mammaen og pappaen min skal slappe av så går de tur i skogen eller lager god mat og drikker vin. Søndagstur var obligatorisk når jeg var liten, og det burde det jo være i dag og.
Jeg og kjæresten min kan være veldig flinke på dagsturer, vi setter oss ofte på et tog eller en båt eller en buss bare for å se hvor vi ender og om det er noe morsomt eller unikt å se der. Ofte har vi endt opp i en eller annen skummel australsk forstad og bare sett utedoer og en gammel bensinstasjon. Hvis vi har gått litt lenger har det ofte åpenbart seg både fantastiske utsikter over havet og små søte kafeer med spesielle finesser. Ofte har vi sett fantastiske pirer og møtt på morsomme duer og øgler.
Poenget mitt er at det er alltid noe å se utenfor en skjerm og man bør omfavne det oftere. Nå har jeg og Maro hver vår sykkel, og jeg har tenkt til at vi skal oppleve og se mye mer av Brisbane og forhåpentligvis resten av verden fremover, framfor å browse på internett eller se på verden gjennom en tvskjerm. Det er mitt MÅL i livet!
Penger er en helt annen sak...